Heidi Linde har skrevet en varm og humoristisk roman om Agnes på 32 år. Hun er blitt forlatt av kjæresten og flytter inn i farens leilighet.

Agnes i senga

«Vingebelastning» handler om dessertgenerasjonen - generasjonen meg -  og tar samtiden på kornet med sine lykkeforventinger og krav om selvrealisering. Vi møter Andreas. Han er 30 år og er tilsynelatende en representant for de unge og vellykkede i Oslo anno 2014. Han jobber i et anerkjent kommunikasjonsbyrå, han har egen leilighet og er samboer med Hanna. Likevel er noe feil, han er ikke så lykkelig som han burde være. Når han blir utsatt for en ulykke og mer eller mindre tilfeldig fanges opp av det psykiatriske helsevesenet, får han raskt en lettere psykisk diagnose. Andreas blir sykemeldt, og omfavner den nye livsstilen som en mulighet. Idet han går inn for å finne «svarene», blir alle hans mellommenneskelige relasjoner satt på prøve.

Vingebelastning

For Freya, en 34 år gammel bartender, handler livet om sjekking. Hun sjekker, dobbelt- og trippelsjekker om hun har husket å låse dører, om ovnen er av, vannet står på, eller om telefonen tilfeldigvis ligger og ringer noen akkurat mens hun snakker om dem. Hun sjekker seg for kreft og for flått. Og hun prøver, med en viss ambivalens, å sjekke menn. For Freya er også belemret med håp, en forbannet følelse som får henne til å strekke seg etter ting utenfor hennes rekkevidde. Men hva gjør du når det du håper på, er det du frykter mest? Og hvordan skriver man egentlig en Tinder-bio om man aldri helt har turt å bli seg selv?

En liten bok om sjekking

Dørene lukkes

En ung kvinne har levd i et heterofilt kjæresteforhold siden hun var i slutten av tenårene. Hun orker ikke være den hun er. Når hun en dag erkjenner sitt innerste, vekker det en angst som er så dyp at det ikke er mulig å fortsette. Det finnes mange fortellinger om å ikke bli akseptert av andre, om omgivelser som ikke forstår og som forsøker å endre på unge mennesker. I denne romanen er det hovedpersonen selv som går til ytterpunkter for å opphøre å være, og å bli en annen. Pia Edvardsen har skrevet en dypt personlig roman, basert på egne erfaringer med konverteringsterapi.

En velskapt pike

Romanen "Jeg bare" leker med sjangeren og vår tids selvforståelse. Boka handler om parforhold, familielivet med småbarn og spørsmålet om hvor godt vi egentlig kjenner den som står oss nærmest. Familien i romanen består av et par i trettiårene og deres tre barn. Handlingen strekker seg over omtrent ett år, mens moren er hjemme med det yngste barnet. Hun er stort sett fornøyd med livet, og likevel kjennes det som om livet hun lever på et eller annet vis ikke er nok. Da mannen en dag forteller at han trodde hun hadde forlatt ham og barna, begynner hun å se på livet sitt fra et nytt perspektiv. Omtalen er utarbeidet av BS.

Jeg bare

Constance forlater juristkarrieren, den fasjonable leiligheten midt i Paris og Laurent, ektemannen gjennom tjue år. Da hun forteller ham at hun er lesbisk, gjør han sitt ytterste for at hun ikke skal få tilbringe tid sammen med deres åtte år gamle sønn Paul. I en absurd rettssak mister hun foreldreansvaret og tildeles samvær én time hver fjortende dag under tilsyn. Det nye livet utforskes med en eksplosiv intensitet. Hun har kortvarige affærer med en rekke kvinner i alle aldre. De er helt forskjellige, i alder, kropp, språk og livsstil, men så fort de vil ha mer av henne, beveger hun seg videre. Hun leser, skriver, røyker og svømmer, og når natten faller på, sover hun på sofaer eller i knøttsmå lånte rom. Hvem dikterer vilkårene for kjærlighet? Finnes det virkelig en riktig og en feil måte å elske noen på? Og i så fall, hvorfor kan man ikke bare gi faen i det? Love Me Tender er en roman om seksualitet, moderskap og normer. Constance Debré er født i 1972 og oppvokst i Paris. Hun kommer fra et velkjent fransk familiedynasti, og er barnebarn av Michel Debré, som var statsminister under Charles de Gaulle. Debré er selv utdannet jurist og jobbet i tjue år som høyprofilert forsvarsadvokat. Hun har skrevet fire romaner og fikk sitt internasjonale gjennombrudd med Love Me Tender, som er hennes første utgivelse på norsk.

Love me tender

«En måtte nok ha vært der» starter med at Tue blir kastet ut av leiligheten på Fredriksberg i København. Eierens siste ord til ham er «Du har vært en pest og en plage siden du flyttet inn. Bråk om natten. Oppskrapte gulv. Ødelagte kjøkkenhåndklær. Du spiser til og med maten min!» Han har ikke noe sted å dra, og å reise hjem til Skive og den voldelige faren er ikke noe alternativ. I stedet pakker Tue de få sakene han kan dra rundt på og sniker seg til å sove på jobben. Om dagen selger han avisabonnementer på gata, med vekslende hell. Victoria selger også abonnementer, hun har en vellykket arkitektmor og skal snart søke på kunstskole. For å være grei tilbyr hun Tue å overnatte på sofaen et par dager. Det gjør han gjerne, og han er en gjest det ikke er så lett å bli kvitt. Han nyter møtet med et helt annet hjem enn det han er vant til. Romanen er en rå og humoristisk skildring av å befinne seg utenfor fellesskapet og hele tiden være redd for å bli avslørt. Korsgaard skriver foruroligende og brutalt ærlig om fullstendig rotløshet, og om til slutt å finne hjem.

En måtte nok ha vært der

"En kveld fikk jeg en telefon fra moren min. Hun fortalte meg at mannen hun bodde sammen med var full og skjelte henne ut. Den samme scenen hadde gjentatt seg om og om igjen i flere år: Mannen drakk, og i alkoholpåvirket tilstand kalte han henne de styggeste ting. Hun, som noen år tidligere hadde gått fra faren min for å slippe ut av hjemmets fengsel, var fanget på nytt. Hun hadde holdt det skjult for meg for ikke å gjøre meg bekymret, men denne kvelden var dråpen. Jeg rådet henne til å forlate ham med en gang. Men hvordan - og hvor - kan man leve når man verken har penger, eksamensbevis eller førerkort, fordi man har brukt hele livet på å oppdra barn samtidig som man har blitt utsatt for mannlig brutalitet? Denne boken er historien om en flukt."

Monique flykter

Seks år gammel kommer Mustafa til Norge. Han begynner på skole, henger med venner og lager musikk. Han snakker norsk når han er våken, og drømmer på norsk når han sover. Når han er ti år gammel, får han beskjed om å forlate landet. Fra den dagen og frem til i dag har han kjempet for å få lov til å bli. Mustafa er en dirrende fortelling om hva som skjer når en familie blir splittet, og en ung gutt må lære seg å manøvrere mellom offentlige instanser og juridiske paragrafer. Det er en historie som viser hvordan norsk asylpolitikk fungerer. Og om en tenåring som bruker ti år på å slåss mot et system som mener at han ikke er norsk nok. Dette er Mustafa Hasans historie - slik han selv forteller den.

Ikke norsk nok

Mustafa

Jeg-fortelleren har vært sammen med samboeren Phillip i åtte år, og helt frem til nå har de vært enige om at de ikke skal ha barn. Hun er fast bestemt på valget sitt, men verken Philip, venner, kolleger, familiemedlemmer eller moren hennes vil slå seg til ro med valget hennes, og de bedyrer at en ikke kan leve et fullverdig liv uten barn. Det tabubelagte valget hennes gjør at hun havner i vanskelige situasjoner, blant annet med en tidligere kollega som sier hun blir uvel når hun møter mennesker som ikke vil ha barn. Boken utforsker morsrollens mange aspekter og valget om barnløshet. Omtalen er utarbeidet av BS.

Neste
Bok

Aldri, aldri, aldri

Lignende bøker: