Alexander Fallos "Dopamin" er en diktsamling om å få en ADHD-diagnose i voksen alder - og å bli nødt til å leve med den. Dette er triste, varme, frustrerende, humoristiske, energiske og fortvilte dikt skrevet med 20mg Ritalin i kroppen. Forfatteren har selv opplevd å forlate psykiateren med et skriv med diagnosen på i èn hånd og en resept i den andre. Og det var det. Hvordan blir fortellingen om et liv når du ser tilbake på det med nye øyne? Kunne ting blitt annerledes? Hva betyr en diagnose? Er den til hjelp eller enda mer bry? Finnes det noe midt imellom?" Dopamin" er et personlig gravearbeid som tar for seg minner og scener fra et liv med en utbredt diagnose.

Dopamin

Romanen "Jeg bare" leker med sjangeren og vår tids selvforståelse. Boka handler om parforhold, familielivet med småbarn og spørsmålet om hvor godt vi egentlig kjenner den som står oss nærmest. Familien i romanen består av et par i trettiårene og deres tre barn. Handlingen strekker seg over omtrent ett år, mens moren er hjemme med det yngste barnet. Hun er stort sett fornøyd med livet, og likevel kjennes det som om livet hun lever på et eller annet vis ikke er nok. Da mannen en dag forteller at han trodde hun hadde forlatt ham og barna, begynner hun å se på livet sitt fra et nytt perspektiv. Omtalen er utarbeidet av BS.

Jeg bare

Parissyndromet åpner med ei ung jente som tar farvel med alt og alle ho kjenner og drar til Paris, kor ho ikkje kjenner nokon. Ho har ingen store planar. Lære seg fransk, jo, men det er ikkje så viktig. Mest av alt vil ho berre ut. Bort. Men kanskje uten å vite kvifor. Så treff ho eit nytt menneskje. Så eit nytt menneskje til. Ei lita jobb får ho seg óg. Og plutseleg har livet endra seg. Og det er bra. Og det er ikkje så bra.
For ho saknar heime óg. Ho saknar bestemor. Ho saknar Benedikte. Og ho saknar han. Han som lét ho dra. Han ho skulle gi globusen sin til, men ombestemte seg, fordi Eg ville ikkje gi heile verda til ein som ikkje ville ha meg. Parissyndromet handlar om å kome overens med seg sjølv og dei forventningane til livet ein ikkje visste ein hadde.

Parissyndromet

Forfatteren Per Petterson tar notater fra livet på det lille småbruket Porten som har vært hjemmet hans i 28 år. Der er det alltid jobb som må gjøres: en tomt skal ryddes for at et nytt hus skal bygges, trær må felles, sauer må klippes, og den rasende bukken må mates og stelles. Han venter på nyheter om den røde jeepen sin som kanskje skal vrakes. Han og storebroren Steen har lange samtaler om slektshistorien deres, moren og faren og de to brødrene som ikke er her lenger, og minnene presser seg på. Gjennom halvåret før han fyller 69 skriver Per Petterson om livet sitt både nå og tidligere, om møter med forfattere verden over og om oppveksten sin. Omtalen er utarbeidet av BS.

Journal 29.1. - 18.7. 2021

Mitt Abruzzo

Forræderen er en psykologisk roman fra forfatter og psykiater Torkil Damhaug. Med trekk fra ulike sjangre, også den absurde komedien, sirkler Forræderen rundt spørsmål om makt og frihet, om hemmeligheter vi bærer med oss, om kampen om minnene våre – og om det du ikke kan reise vekk fra. Morens død får fortelleren i denne romanen til å vende tilbake til notatbøkene han som ung alltid hadde med seg. Ut fra notatene vokser en historie om fortiden frem. Som tjueenårig medisinerstudent bor fortelleren i et kollektiv, kalt Slottet, der alt skal prøves ut i frihetens navn, og der familien som institusjon er erklært død. Fortellingen tar deg med til disseksjonssalen på det anatomiske instituttet i Bergen, og til det ikke alltid like edruelige arbeidet på byens bryggeri. Den tar deg med til den frodige øya der noe makabert synes å være forsvunnet i et hull i en venninnes hukommelse, og til forsøket på å erobre en flybase i Danmark. Og den tar deg med til det som rammer deg når du er fullstendig uforberedt – møtet med den du aldri kommer til å glemme.

Forræderen

En Boeing 747 lander på flyplassen i Hamburg. Fra høyttaleren strømmer den gamle Beatles-melodien "Norwegian Wood", og Toru Watanabe bringes tilbake til studiedagene i Tokyo på slutten av sekstitallet. Det er studentopprørets tid, men Toru er ingen aktivist. Han går på forelesninger i teaterteori, leser amerikanske romaner, har en kveldsjobb i en platebutikk. Heller ikke vennene hans står midt i tidens strøm; de er ensomme, sårbare, ganske sære. En venn tar plutselig livet av seg, og vennens kjæreste - Noko, som Toru forelsker seg i - kjemper mot en ny depresjon. Midori utfordrer Toru med rappkjeftet energi og utfordrende seksualitet. Omtalen er utarbeidet av BS.

Norwegian wood

Hvor langt er man villig til å gå for den man er forelska i? Hvordan kan avhengigheten drive en til å gjøre ting man ellers aldri ville gjort - selv når det andre mennesket ikke er avhengig av deg? Denne personlige beretningen er basert på notater med litterære tilsnitt, som Sophie Elise Isachsen har nedtegnet på telefonen i løp av en årrekke. Boken vil være aktuell for lesere av Isachsens blogg, men også for dem som ønsker et innblikk i hvordan det er å være ung og forelska i 2018. Omtalen er utarbeidet av BS.

Elsk meg

Å strekke seg etter kunnskap, nesten nå noe, men også innse at nesten er ... livet. Og at det ikoniske Eplet kan se ut på mange måter, og gjøres til ens eget. Dette er et debutarbeid som er kjennetegnet av stor integritet, skarpe bilder, sterkt intellekt, lekent, overraskende.

Dikt

Eplet, nesten

Roskilde

I Eira Søyseths første bok utforsker hun hvordan andre mennesker, og særlig familie, påvirker hvem en er. Jeget i disse diktene finner kjærlighetsbrevene mormor skrev til morfar, og farfars notater om livet under krigen. Hun arver et armbånd etter moren. Hun prøver å finne sin plass i en verden som er påtrengende, altoppslukende og intens. Farget, flekket, nå dreier seg om å forstå seg selv i rekken av mennesker, generasjonenes arv og spor og «mødrelinjene,» som det står i et dikt.

Neste
Bok

Farget flekket nå

Lignende bøker: