Lars Saabye Christensens kjærlighet til byen Oslo er udiskutabel. Gjennom en lang rekke romaner, og spesielt i trebindsverket Byens spor, er hovedstaden blitt tildelt en sentral rolle. Men noen ting kan bare poesien fange opp, og i Byens bokstaver kommer Saabye Christensen med en samling dikt som lar byen skinne. Som for eksempel i diktet BAGATELL: «Hvis jeg skulle prøve / jeg understreker prøve / å samle alle minnene / jeg har om denne byen / i ett eneste bilde / må det være lyset / som akkurat tar meg igjen / der jeg sykler rundt i skolegården / på Uranienborg en øde ettermiddag / midt i sommerferien / mens resten av verden / er på landet / eller månen». Omtalen er utarbeidet av BS.

Dikt

Byens bokstaver

Denne lyriske boka er formet som et brev fra en kvinnelig maler til en ukjent leser. Hun forvandler sine egne erfaringer til en universell poesi. Maleren snur talentet sitt vekk fra lerretet og malingen og forsøker å uttrykke seg med pennen, i en samling av tanker løst bundet sammen i et forsøk på å uttrykke en livsfilosofi. Omtalen er utarbeidet av BS.

Agua viva

Norske skoger er en diktsamling som forener to tilsynelatende adskilte verdener: trær og graviditet. Som skaper vakre koblinger mellom skaperverket og alle oss som er skapt av det.

Norske skoger

Før den navnløse fortelleren ble født mistet moren en jentebaby som bare fikk leve i to timer. Dette er lillesøsterens lovsang til søsteren hun aldri møtte, men som likevel alltid har vært en del av familien. Gjennom en liste med hvite ting gir hun innhold og verdi til det korte livet: svøp, bånd, salt, ris, ben, piller, hår, morsmelk, tåke - og mange flere. Listen med hvite ting blir viktig som sorgritual og minnearbeid. Omtalen er utarbeidet av BS.

Hvit

Å strekke seg etter kunnskap, nesten nå noe, men også innse at nesten er ... livet. Og at det ikoniske Eplet kan se ut på mange måter, og gjøres til ens eget. Dette er et debutarbeid som er kjennetegnet av stor integritet, skarpe bilder, sterkt intellekt, lekent, overraskende.

Eplet, nesten

Julen er en tid for mirakler og hygge, sju slag og glitrende lys. Men det er også en tid for agg og krangler, fødsler og tårer, glede og skuffelser. I denne lyrikksamlingen møter vi familier rundt julemiddagen, Maria som skal føde og ikke skjønner hvordan hun ble gravid, det høystemte og det hverdagslige. Omtalen er utarbeidet av BS.

Gave

Dina og jeg sitter i hagen med kaffe, Balder mellom oss. Han er en stor hund, rasebeskrivelsen sier gigantisk - en einstøing og en stabeis, men nå ligger han rolig og lar seg villig klappe. Dina plukker en flått fra skallen hans. Flagget duver i lett vind. I halv ni-tida begynner sola å varme, og Moroklumpen, Lillegutt, Storebjeff eller hva vi for øyeblikket kaller beistet, tusler inn i skyggen under en busk hvor flåtten garantert spretter. Det rapporteres om store russiske tap i Ukraina. Brorparten av kanonføden er fattige unge menn fra tilbakeliggende strøk. Vi bor nest innerst i en blindvei. Tomta stiger stupbratt opp i nordvest, og øverst på klippen står et blått hus. En fotball har trillet ned i hagen fra tibarnsfamilien der oppe. Jeg plukker den opp og legger den utafor gjerdet. Balder gjør plutselig voldsomt. Som maremma er han avlet fram for å vokte småkveg mot ulv, bjørn og ørn, og han finner seg ikke helt til rette i rollen som ørkesløs selskapshund. Men plutselig faller villbassen til ro, stiller seg logrende på to bein ved gjerdet og sjarmerer enhver som tør klappe den smilende kjempen.» 1. mai 2022 begynner poeten og gjendikteren Øyvind Berg å skrive denne litterære dagboka, og han avslutter 31. juli. Sommeren med Balder handler om Dina og Øyvind og den store gjeterhunden de har skaffet seg. Av nødvendighet handler det også om krigen i Ukraina, som framkaller minner fra Bosniakrigens Sarajevo, hvor Dina vokste opp.

Prosa, dikt, dagbok

Sommeren med Balder

Ulrik Farestad er tilbake med dikt som spenner fra de formfullendte sonetter til løsere vers, og motiver spenner seg fra Dianas tempel til Europris. Sentralt i samlingen står et langt dikt der den sørgende poeten henvender seg til sin avdøde venn, kunstmaleren Christopher Rådlund. Med Det som bare er aske demonstrerer Farestad hvordan ideer fra oldtidens kulturer og klassisk kunst kan sidestilles med barnas fantasiverden.

Det som bare er aske

Asle er kunstmålar og bur åleine på Dylgja nord for Bjørgvin. Han er ven med ein annan Asle, også han kunstmålar. Asle og Asle er ein slags dobbeltgjengarar og lever to versjonar av det same livet. Forteljaren førebur seg på utstilling på Galleri Beyer i Bjørgvin, men ein dag finn han venen Asle liggjande under snøen, kollapsa av alkoholmisbruk. Forteljaren er uroa for Asle. Han tek seg av hunden hans og køyrer fram og tilbake til sjukehuset. Det er adventstid, og som vanleg blir forteljaren invitert med på feiring hos søstera til grannen Åsleik. Han har alltid takka nei, men dette året takkar han ja. Historiene til dei to Aslane blir fortalt både i notid og fortid, og me får høyre om fjorden, om Asle og søstera, og om ein nabogut som forsvann på sjøen. Dette er første bind av romanverket «Septologien». Omtalen er utarbeidd av BS.

Septologien. I-II. Det andre namnet

Boken er en samling meditasjoner over sorg, smerte og savn, med utgangspunkt i blå – den mest melankolske fargen. Forfatteren skrev bokens 240 prosastykker over en treårsperiode, der hun forsøkte å komme over et avsluttet forhold, mens hun pleiet en venn som led av arm- og benlammelser. Prosastykkene er poetiske, utprøvende og formidler forsøk på å gjøre sorgen til en prosess. Omtalen er utarbeidet av BS.

Neste
Bok

I blått

Lignende bøker: