TV-dronning Anne Lindmos turselvbiografi - inspirerende, vittig og full av kjærlighet til naturen. NRKs folkekjære fredagsprofil er et entusiastisk og aktivt friluftsmenneske. Slik har det ikke alltid vært. Min tur er en åpenhjertig og underholdende fortelling om oppveksten i naturnært frislipp mellom kornåkrene på Toten, om studietiden med asfalt under beina og storbyliv i fokus og livsvalgene som måtte til for at hun igjen kunne snøre turstøvlene og gå ut i naturen. Vi blir med på hennes reise fra skjelven og livredd nybegynner til erfaren og kreativ fjellgeit, på korte og lange turer med nær familie, gamle venner og nye turkompiser. Min tur er er underholdende og vittig reiseskildring om det som skjer når man hører fjellet kalle og svarer med et entusiastisk JA! En rørende og morsom fortelling om familieliv, generasjoner, vennskap og livsvalg.

Min tur

Det nordlige barskogbeltet ligger rundt kloden som et grønt skjerf. Norges skoger utgjør en flik av dette; et rikt økosystem og en vesentlig del av vår identitet. For skogen er myldrende og magisk, rik på arter og myter, og løper som en barnålgrønn renningstråd gjennom hele vår historievev. Fortsatt trenger vi skogens råvarer. Men skogen skal også bevares som hjem for truet artsmangfold, som karbonlager og som et sted for inspirasjon og naturopplevelser. Hvordan skal dette forenes? Og hvordan har århundrer med hogst forandret det norske skoglandskapet, og hva betyr disse endringene - for artene og for oss? Sverdrup-Thygeson leter etter svar, både i de ørsmå og fascinerende detaljene i samspillet mellom arter, og i de store perspektivene. I «Skogen» strekker fortellingen seg gjennom tid og rom, fra en tippoldefars flora til nåtid, og fra et insekts lille liv under en barkebit til de milevide skoglandskapene. Skog dekker førti prosent av Norge og er hjem for to tredjedeler av alle artene våre. Anne Sverdrup-Thygeson byr på underholdende kunnskap om skogen, om skogsartenes intrikate samspill og om skogens betydning for vår historie og kultur.

Om trær, folk og 25 000 andre arter

Skogen

I lokalavisa leser Eva Brattheim at en firefelts europavei skal bygges rett gjennom skogen hun elsker å gå tur i. For Eva er saken klar, veien må stanses. Men hvordan? Med hjelp fra en handlekraftig søster forsøker Eva å navigere i kommunens byråkratiske strukturer og lokalsamfunnets hierarki. Underveis i prosessen faller hun pladask for den strålende saksbehandleren Randi Veum. Kan hun være den som hjelper Eva med å stanse veiprosjektet?

Rikt er et folk som har skogen

Ella Marie Hætta Isaksen vokste opp med en selvfølgelig stolthet over sitt samiske opphav. Men etter hvert innså hun at det ikke var en selvfølge for alle, og at noen til og med ble provosert. Dette ledet til en granskning av familiens historie. Her fant hun fortellinger om hvordan fornorskningspolitikken hadde ført til skam og tap av identitet, noe hun opplevde var i fred med å skje med henne selv. Ella Maries framføring av bygda Mázes joik på NRKs Stjernekamp gjorde dypt inntrykk på TV-seere landet rundt. I etterkant ble hun kontaktet av mange som ville fortelle sine familiers historier om hvordan det har vært å vokse opp som same. Ella Marie ville hedre alle disse menneskene gjennom å fortelle sin egen historie. Det er en beretning om skamfølelse, motgang og kamp, men også mye stolthet, samhold og glede. Og som del av en bevegelse av unge samer, er det også en fortelling om håp for en bedre fremtid. Omtalen er utarbeidet av BS.

Derfor må du vite at jeg er same

Ruth Galloway, en Bridget Jones-aktig arkeologiprofessorer er hovedperson i denne spenningsromanen som er den første i en serie fra Elly Griffiths. Ruth blir bedt om hjelpe politiet med å identifisere et lik som de har funnet. Det viser seg at bena er over to tusen år gamle. Ruth fortsetter å bistå politiet med sin medisinske ekspertise og merkelige ting begynner å skje. Ruth finner blant annet katten sin maltraktert på trappen.

Jenta under jorden

Løpe ulv er en beretning om forholdet mellom mennesker og menneskenes forhold til naturen og rovdyrenes verden. Det er også en vakker kjærlighetshistorie mellom den pensjonerte skogvokteren og jegeren Ulf Norrstig og kona Inga. En dag får Ulf øye på en staselig, langbeint ulvehann. Han kaller den Høgbein. «Jeg så ham, og livet mitt var ikke lenger vanlig», sier Ulf. Han begynner å stille spørsmål ved menneskenes motiver for å drepe. Til forskjell fra dyrene dreper vi ikke av sult, vi dreper livet i havet og i skogene, sier han, og det vil han ikke lenger være med på. Til nå har Ulf vært leder av jaktlaget i det lille svenske bygdesamfunnet. Men hans nye holdning skaper splid mellom mennene i jaktlaget. Ulf blir ikke gjenvalgt. Den mye yngre Ronny, som viser forakt for den aldrende skogvokteren, står klar til å overta og til å ta «det jævla beistet», ulven Høgbein. Kerstin Ekman (f. 1933) er en av Sveriges mest prisbelønte og leste forfattere og ble 2021 nominert til Nordisk Råds litteraturpris for Løpe ulv.

Løpe ulv

Braiding sweetgrass

På en for lengst forlatt øy utenfor den nordligste spissen av Skottland lever noen av de siste ville kyrne i verden. Et frodig og variert dyreliv har gjenoppstått i de bestrålte områdene rundt Tsjernobyl. I den smale demilitariserte sonen på den koreanske halvøya lever det tusenvis av arter som er utryddet eller truet overalt ellers på jorda. Den anerkjente journalisten og forfatteren Cal Flyn besøker jordas mest øde og uhyggelige steder, som på grunn av krig, naturkatastrofer, forurensning eller økonomisk forfall har blitt forlatt av mennesker. Hver gang finner hun en «øy» med et myldrende nytt liv: naturen har rykket inn for å fylle tomrommet raskere og grundigere enn selv de mest håpefulle anslagene til forskerne. Rik på detaljerte skildringer av natur og økosystemer i ulike tilstander, er Forlatte steder en poetisk og trollbindende reiseskildring som gir oss troen på naturens egenartede evne til å rehabilitere seg gjennom økologiske prosesser, selv etter grove inngrep fra menneskene.

Livet i et landskap uten mennesker

Forlatte steder

Kva er menneskas plass i landskapet, og bland dei andre artane her på kloden? I desse dikta teiknar forfattaren opp bilete av menneske og natur i gjensidig påverknad, med bilete av skogsarbeid, gardsarbeid og familielivet slik det har vore gjennom lange tider. Lesaren møter også naturen i form av linerler, som reiser mellom Noregs gardstun og Egypts pyramidar, og eiketrær som har kara og frødd seg nordover gjennom Europa over fleire årtusenar. Sigmund Løvåsen har give ut fleire romanar, men dette er forfattarens fyrste diktsamling. Omtalen er utarbeidd av BS.

Dikt

Med øksene dei haustar inn

Denne boken er en grenseløs kjærlighetserklæring til en liten, men betydningsfull skapning. Verden trenger insekter til bestøvning. Det blir sagt at uten humler og bier har menneskeheten bare fire år igjen å leve. Den korthårete hummelen er utryddet i England, men finnes fortsatt på New Zealand, fraktet over havet med engelske skip på attenhundretallet. Boken handler om biologen Dave Goulsons forsøk på å gjeninnføre denne humletypen til England. Den formidler ny forskning om humler, og viser hvor interessant den er, og hvilke farer som er forbundet med at stadig flere arter forsvinner. Her får man vite alt som er å vite om humler, og litt til. Konklusjonen er klar: La oss alle dyre frem en hageflekk for å redde verden. Omtalen er utarbeidet av BS.

Neste
Bok

Mitt liv med humler

Lignende bøker: