Dobbeltalbumet Musical Sanatorium er det musikalske geniet Stian Carstensens foreløpige hovedverk, og samtidig er det en løpende kommentar til komponistens mentale sammenbrudd og påfølgende tilfriskning gjennom musikken. Lars Elling har stått tett på opphavsmannen og alt han opplevde i tiden det tok å fullføre verket, så tett at Lars nesten tror han har gjort det sjæl. I Ved porten til stillhetens skog forteller Lars Elling om tilblivelsen av dette verket, om livsfarlige nedturer og forsiktige oppturer, om spillejobber og utstillinger, knall og fall, og om plikten til å rose de aller beste. Lars Elling beveger seg uanstrengt og velformulert mellom høyt og lavt i dette portrettet av en venn i nød. Det handler om vennskap og kunstnerskap, genialitet og galskap, sorg, estetikk og musikkens helende kraft.

En fortelling om vennskap, kunsten og den ulydige hjernen

Ved porten til stillhetens skog

Chanel Miller er navnet til den unge kvinnen som ble utsatt for et overgrep av Stanford-studenten Brock Turner i 2015. Saken satte søkelyset på et utbredt problem med seksuelle overgrep på amerikanske universiteter, og da han fikk en svært mild dom vakte det sterke reaksjoner. Kort tid etter ble Millers vitneutsagn publisert på Buzzfeed og saken fikk internasjonal oppmerksomhet. I denne memoarboken forteller Chanel Miller sin egen historie, fra hun våkner opp, redd og alene på voldtektsmottaket, om prosessen med å stable tilværelsen på bena igjen, og om den lange kampen for rettferdighet gjennom rettsystemet. Samtidig tar hun et velformulert og rasende oppgjør med de holdningene som stiller kvinner til ansvar for menns overgrep og et system som beskytter overgriperne snarere enn ofrene. Omtalen er utarbeidet av BS.

En biografi

Du skal vite hvem jeg er

Mange forfattere baserer sine bøker på virkelige hendelser. Noen tar utgangspunkt i egen familie eller egne opplevelser, mens andre intervjuer nålevende mennesker og får tilgang til private arkiver. Hvordan forvalter de historiene de blir fortalt og tilliten de blir vist? I Mellom menneske og manus diskuteres følelser og dilemmaer som kan oppstå i møte med kilder, hvilke etiske overveielser forfatterne gjorde seg underveis i skrivingen og hvilke metodiske verktøy de benyttet seg av. For hvilke problemstillinger aktualiseres når man skriver en reiseskildring fra en fremmed kultur, biografi om et veldig kort liv, eller personlige dikt om rasisme? I denne antologien kan du lese elleve anerkjente forfattere som skriver om følelser, etikk og metode i litteraturen. Tekstene gir unike innblikk i hva som har skjedd i kulissene før bøkene deres utkom og ble viktige verk i offentligheten. Boka har bidrag fra Anne Bitsch, Terje Emberland, Shazia Majid, Katrine Nedrejord, Olaug Nilssen, Yohan Shanmugaratnam, Simen Sætre,Line Ørnes Søndergaard, Espen Søbye, Brynjulf Jung Tjønn og Demian Vitanza. Forord av redaktørene Anne Bitsch og Merete Røsvik.

Følelser, etikk og metode i litteraturen

Mellom menneske og manus

I boka Odelsskam skildrar odelsjenta Maria Lavik oppveksten på eit småbruk på Vestlandet. Ho veks opp med sauesanking, store avstandar, bokbuss annankvar torsdag og historier om ei livskraftig og motkulturell slekt. Men alt som sekstenåring flyttar ho ut. Burde ho koma tilbake? Odelsskam skildrar ein gard, ein plass og ein tilstand som held på å gleppa mellom hendene på forfattaren. Boka skildrar den evige reisa som mange utflyttarar er på, i stadig rørsle mellom bygda og byen, mellom «heim» og heim. Samanvoven med hennar historie er den særnorske, over tusen år gamle odelsretten. Lova som koplar jorda og slekta saman til ein nesten heilag symbiose. Odelsskam er ei nær og rørande historie om tradisjonar og endring.

Å gje slepp på ein gard etter femten generasjonar

Odelsskam

Ta imot er en lek med selvbiografien. I korte tegneseriekapitler følger vi barnet, gutten, ynglingen og figuren Lars Fiske (tegneserieskaperen in spe), med ulike bilde- og fortellertekniske sjangre/løsninger, og med utgangspunkt i kunstnerens eget stiluttrykk.

Ta imot

Hvem var Howard Philip Lovecraft? Eller mer presist: Hva var det særegne ved ham som førte til en rekke usedvanlige fortellinger i grenselandet mellom menneskers dagligliv og det utenomjordiske? Noe av svaret ligger i bokens tittel: «Mot verden – Mot livet». Det som kjennetegnet Lovecraft var en påtrengende ensomhet, en overbevisning om å ha mislyktes – livet og verden var ikke for ham – eller motsatt – at hans sjelelige disposisjoner langt overgikk eller knapt ga utslag på verdens livspuls. Hvorfor gikk han ikke under i drukkenskap og depresjon? Han var en gentleman, oppdratt til ikke å gjøre vesen av «uvesentligheter»; legg til en uvanlig rik drømmeverden og evne til å skape sin egen virkelighet; den kom først til uttrykk i hagen han laget som barn og stelte med den inntil han sorgtung ga den videre til en yngre nabogutt fordi 17-åringer ikke leker med «liksomhager». Evnen til å skape «liksomverdener» beholdt han og videreutviklet til perfeksjon. Hans verk fornyet skrekklitteraturen; fortellingene har inspirert svartmetallmusikken, filmer, spill, og selvsagt vært en ledestjerne for andre forfattere i skrekk- og science fiction-sjangeren.Dette er den andre boken Michel Houellebecq har skrevet om en annen forfatter. Den norske utgaven baserer seg på en utgave fra 2004. I 2017 utga han en bok om den tyske filosofen Arthur Schopenhauer. Felles for bøkene er at vi introduseres for to interessante forfatterskap, og at vi blir kjent med Houllebecq som leser og litteraturformidler.

Mot verden, mot livet

H.P. Lovecraft

Kaninen har stått opp er et bidrag til vår kunnskap om autismens mange sider, og en appell om nye holdninger til nevrodiversitet. Og kanskje kan nye historier om autisme ha et enda bredere mandat: At vi alle bør få lov til å være både sterke og svake – og ikke minst rare. Først etter å ha levd et halvt liv, født barn og hatt lederjobber, forsto Johanne Nordby Wernø at hun er autistisk. Kaninen har stått opp er en gjengivelse av månedene som fulgte. Med overskudd og litterær følsomhet forteller forfatteren historien om sin sene autismediagnose. Hva forbinder Agatha Christies berømte forsvinning i 1926 med koronapandemiens nedslag på St. Hanshaugen? Hva har den geniforklarte new wave-stjernen David Byrne og den tabloide medieyndlingen Christine McGuinness til felles med popkunstneren Andy Warhol og singer/songwriteren Stina Nordenstam? Hvorfor har skotske sendiagnostiserte autistiske kvinner lenge hatt sin egen interesseorganisasjon, mens norske fastleger fremdeles sender folk hjem uten henvisning til utredning hvis de greier å ha øyekontakt og holde på en jobb? Og er det tilfeldig at skottenes forening heter det samme som hotellet der Agatha Christie etter elleve lange dager ble funnet, etter at banjospilleren hadde gjenkjent henne og varslet politiet? Etter at fire tiår med annerledeshet fikk et navn, innså Wernø fort at historiene til sendiagnostiserte autister, og spesielt kvinner, var sjokkerende fraværende i norsk offentlighet.

Autistiske journaler

Kaninen har stått opp

Så lenge annerledeshet finnes, vil den alltid tale med en motsetningsfull tunge. Snakke i munnen på seg selv. Avbryte, protestere og slå knyttneven i bordet. Forsøke å overtale verden om at den fortjener å bli hørt. Samtidig som den også, livredd, prøver å gjemme seg under det samme bordet. Setter munnkurv på seg selv. I angst for å bli avslørt. I personlige og undersøkende essays skriver Synne Sun Løes om adopsjon og identitet. Hun tar utgangspunkt i så vel egne erfaringer som adoptert, som faglitteratur og den offentlige samtalen. Temaene som blir belyst favner bredt, fra fremmedfrykt, rasisme, annerledeshet, «mangfolds-trenden», krenkelseshysteri og koreansk hevnkunst, til mer psykologiske emner som transgenerasjonelle traumer, psykoanalyse og tilknytningsskader. Hvordan ta eierskap til egne erfaringer som adoptert og «annerledesbarn» uten å bli beskyldt for å gå inn i en offerrolle? Hvordan tilegne seg en egen personlig identitet, som «seg selv», når man er «annerledes» i dagens Norge? Hvordan påvirkes identiteten av å møte ens egne biologiske foreldre? Hvordan overleve i en verden som stadig forsøker å spytte en i ansiktet? Forfatteren nærmer seg disse spørsmålene med både undring, humor og alvor, og retter også et kritisk blikk på samfunnets tendens til å forenkle, retusjere og polarisere marginaliserte gruppers historiefortellinger.

Om identitet, overlevelsesteknikk og koreansk hevnkunst

Ingen kan spytte på et smilende ansikt

Erlend Loe har syklet store deler av livet sitt, men da han bestemte seg for å prøve enhjulssykkel ble han frelst. Hva får en nesten to meter høy femtiåring, som selv påstår han ikke liker å stikke seg ut, til å sette seg på en enhjuling og sykle gjennom byen? Med entusiasme og skarp observasjonsevne tar Erlend Loe oss med på en enhjuls-odyssé gjennom ett år. Med fri assosiasjon og lekenhet, men alltid fremoverlent og i balanse, forhandler han kontinuerlig med virkeligheten. «Øynene mine er 220 cm over bakken og trær farer forbi. Stien under meg er myk, alt er mykt, selv om det av og til også er steinete og ruglete. Noen ganger er det vått og glatt. Uansett må jeg ha kontroll, fra sekund til sekund.» Et personlig og medrivende essay à la Murakamis «Hva jeg snakker om når jeg snakker om løping». Omtalen er utarbeidet av BS.

Ett år på ett hjul

Forhandle med virkeligheten

Poeten Nils Yttri er en legende og en myte i den norske litterære offentligheten. Da han gikk bort i 1980, bare 33 år gammel, etterlot han seg to utgitte og to trykkeklare diktsamlinger, blant dem hovedverket Bokserens blod, men også dagbøker, akvareller og en privat boksamling. I 2009 overtok forfatteren Kristian Klausen boksamlingen, for det meste bestående av romanpaperbacks, kunstkataloger og diktsamlinger. I dette personlige essayet sorterer Klausen seg igjennom de etterlatte bøkene, og forsøker å forstå Yttris dramatisk korte liv og diktning. Han trekker tråder til en rekke andre forfatterskap, samt til bildekunstnere, komponister og litteraturvitere. Sentralt står selvmordet som problem og livsutgang, og forbindelsen mellom psykisk sykdom og kunstnerisk skaperkraft. Klausen skriver også om sine egne romaner og deres underlige tilblivelseshistorier, og om de mange parallellene mellom Yttris liv og hans eget.

Neste
Bok

Tungvekt

Lignende bøker: