En kvinne på vei inn i de «usynlige årene» som middelaldrende forlater sin mislykkede skrivekarriere for å omskolere seg til fotpleier i forstaden Marzahn, hvor DDRs middelklasse flyttet inn i nybygde betonghøyhus i utkanten av Berlin på 1970-tallet. Mens føtter files, vaskes og smøres forteller kundene sine livshistorier. Marzahn, mon amour er en fortelling om en bydels forvandling fra et hverdagslig perspektiv. En hjertevarm beretning om det livet som var, det som kunne ha vært og det som gjenstår fortalt gjennom et rikt persongalleri: herr Paulke som var en av de første innbyggerne i Marzahn for førti år siden; fru Guse som går baklengs bort fra verden; herr Pietsch, eksfunksjonæren med sixpencelua. Historier fulle av medmenneskelighet og humor, underverk om mennesket selv – observert fra deres føtter.

En fotpleiers fortellinger

Marzahn, mon amour

«Lindebergevangeliet» er en oppvekstskildring fra en av Oslos første drabantbyer. En fargerik og vakker historie, tonesatt av salmer, slagskudd, bomber og Nirvana. Det er en kjærlighetserklæring til det som en gang var. Til en familie som ferierte med drapsmenn og ranere. Til en kameratgjeng tightere enn Beatles. Til en varm drabantby. Til en kald ishall. Til en jente med lyst hår. Til en gutt med mørkt. Fortellingen er også en hyllest til tidenes beste norske hockeyspiller. Og den er et forsøk på å forstå hva som egentlig skjedde. Hans Christian Grønn (f.1973) spilte hockey i Furuset som liten og er fortsatt god til å drible. Han har tidligere skrevet bøkene «Det som er strengt» (2000) og «Fakta faen» (2005).

Lindebergevangeliet

En liten jente blir sendt til et par på den irske landsbygda mens moren hennes skal føde barn. Hos det barnløse paret opplever jenta mange ting hun aldri har fått erfare hjemme: oppmerksomhet, omsorg, varme og kjærlighet. Sakte, men sikkert begynner hun å blomstre. Men så blir en stor hemmelighet avslørt, og hun innser hvor skjør idyllen hennes er. Omtalen er utarbeidet av BS.

Tre lys

Romanen "Kvar dag skal vi vere så modige" handlar om dei som har det vanskeleg. Han handlar om dei vi ikkje ser, men òg om dei som faktisk bryr seg. Isak si mor treng kvile, og den lille guten gjer alt ho ber han om. Han tek ansvar, og av og til skulkar han til og med skulen for å hjelpe mora. Da ein framand mann flyttar inn i nabogarden, får Isak seg etter kvart ein ny ven. Mannen er vennleg, og han og kjærasten tar Isak med på utflukter. Isak ønskjer seg ein ny familie. Men kan og vil naboane vere det for han? Omtalen er utarbeidd av BS.

Kvar dag skal vi vere så modige

"Meg eier ingen" er en roman om kjærlighet til en far, om klassetilhørighet og om alkoholisme. Faren til Åsa jobber som herder på metallverket i Västerås. På balkongen deres blomstrer de fineste plantene, men alt er ikke like idyllisk innenfor husets fire vegger. Hver dag starter nemlig Åsas far med å kaste opp gårsdagens øl. Han setter av Åsa i mørket utenfor barnehagen, og der får hun vente til det åpner. Likevel elsker Åsa faren sin. Boken er en oppveksthistorie fra 1970-tallet, og har sterke selvbiografiske trekk.

Meg eier ingen

Sommerboken handler om Sophia, hennes pappa og farmor som tilbringer sommeren på en vakker øy i den finske skjærgården. Det er en fortelling om forholdet mellom en meget gammel kvinne og en veldig ung jente. De deler erfaringer og lærer av hverandre mens de utforsker øya og omgivelsene. De utvikler et sterkt og intensivt vennskap på tvers av generasjonene. Tove Jansson er kjent som mummitrollets mamma og denne boka for voksne regnes som en klassiker. Omtalen er utarbeidet av BS.

Sommerboken

«Hvorfor hadde de ikke mer, husker jeg at jeg tenkte etter at hun døde. De var herfra, norske, nordmenn, burde de ikke hatt flere ting? De tinga andre norske foreldre og besteforeldre har. I hvert fall ei hytte, ei sånn uten strøm og vann, et sted der ingen andre ville ha hytte, midt uti skauen. Men nei. Ingenting. Jeg spurte mora mi en gang om hvorfor det var sånn. 'Sånn blei det', svarte hun.» De kaller meg ulven er en beretning om å vokse opp med vissheten om at de gode kortene er skjevt fordelt. Hovedpersonens foreldre har hele livet arbeidet hardere enn helsa har tålt. Likevel står så lite igjen etter dem. Det er ingenting å arve bortsett fra minner og noen familiehistorier, fra fars oppvekst i Pakistan, fra mors finnmarksslekt, fra deres felles liv sammen i Oslo. Nå er hjemmet oppløst, og faren vil forlate Norge for å bli gammel i hjemlandet. Tilbake står hovedpersonen med en umettelig sult etter å eie og ha det alle andre har så mye mer av.

De kaller meg ulven

Mødrene var store og mektige i døtrenes liv, de «skapte og voktet verden». Når døtrene ønsket seg noe, var det mødrene, ikke Vårherre, de måtte be til. Men mødrene kunne også gjøres små, av arrogante funksjonærer på offentlige kontorer, av skolens autoriteter, av overlegne ekspeditriser i fine sentrumsforretninger, og av sin egen frykt for at «klasselukta» skulle avsløre at de hadde adresse «langs de kommunale dotømmernes fjortendaglige rute». Tida, miljøet og samfunnsstrømningene fortelles fram gjennom hverdagslivets små dramaer og gjøremål, og gjennom forholdet mellom selve husmorgenerasjonen i norsk historie og dattergenerasjonen, som etter hvert skulle bli både opprørsk og grensesprengende. Boka kan leses som en hyllest til mødrene fra den gangen, med en sår undertone.

I begynnelsen var mødrene

Erle er seks år. Hun bor rett ved siden av bestevennen sin, og de har alt de trenger i sin egen lille verden. Erle får også en lillebror. Hun er uvanlig glad i ham, og fast bestemt på å passe på ham for alltid. Hun vet ennå ikke hvor umulig det er. Jeg savner å føle at noe ikke skal ta slutt er en roman om å skape nye verdener, om å bli større, om å bevege seg bort fra det trygge til det utrygge, om å alltid være snill, og beskyttende, aldri ville miste, om sorg man helst vil unngå, og sorg som allerede finnes.

Jeg savner å føle at noe ikke skal ta slutt

Roy Jacobsen er igjen tilbake på Årvoll og vi får historien om en av naboene til Roger´n fra "Seierherrene". Ti år gamle Finn og moren hans bor i Traverveien på Årvoll på slutten av 60-tallet. Plutselig dukker Finns yngre, litt merkelige halvsøster opp og de får også en ny leieboer som gjør både mor og sønn usikre med sitt vulgære blandingsspråk. Finns trygge tilværelse slår sprekker.

Neste
Bok

Vidunderbarn

Lignende bøker: